Vågsgaten 22, 5160 Laksevåg - Tlf: 90 81 82 90 - E-post: tiv@teknisk-industrivern.no

 
Fyrer du riktig unngår du brann! I tillegg ivaretar du miljøet og sparer penger.
 
Moderne ildsteder gir bedre økonomi og øker effektutnyttelsen. De er sikrere, forurenser mindre og gir 30-50 prosent mer varme enn gamle ildsteder. Nye ildsteder sparer dermed både lommeboken og miljøet. Moderne ildstder bruker vanligvis etterbrenningsteknologi med dobbelt hvelv. Dette er en enkel og virkningsfull teknologi. Prinsippet er å tilføre ny frisk forvarmet sekundærluft over bålet i ildstedet. Man kan lett se om ildstedet er rentbrennende. I bakkant av brennkammer vil man se små hull hvor den forvarmede luften kommer inn.
 
Før du kjøper nytt ildsted, tenk gjennom hvilket oppvarmingsbehov du har. De fleste klarer seg med ildsteder som gir 2-6 kwh. Jo mindre ildstedet er, jo lettere er det å fyre riktig. Vi anbefaler toppmontering av røykrør for tryggere og mer økonomisk fyring. Skifter du ut din gamle peis eller ildsted med en ny rentbrennende, kan du være med på å redusere svevestøvet med opptil 90 %. Reduseres svevestøvet hjelper det også alle med astma og allergiplager.
 
Fyr med tørr ved og riktig trekk
Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig ved, og gir lite sot i ildsted og skorstein.
For liten trekk skaper lite varme, mye sot og forurensing. Det trengs mye luft til god forbrenning. I tett hus med mekanisk eller balansert ventilasjon uten direkte friskluftstilførsel til ildstedet, må kanskje dør eller vindu i rommet settes på gløtt i opptenningsperioden. Gode fyringsvaner betyr ilegg med små mengder brensel og hurtig varme i ildstedet. Når det er god varme i ildstedet kan du regulere trekken ned til det brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ut til det er en haug med glør, før du legger i ny ved. Husk å skru opp trekkventilen igjen slik at veden tar god fyr. Det blir lite varme og mye forurensing når ildstedet fylles med store mengder ved og det fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd. Slik rundfyring danner beksot i skorsteinen. Beksoten kan ta fyr og gi sotbrann (skorsteinsbrann). En sotbrann kan skade skorsteinen og i verste fall føre til brann i boligen.
 
Bruk riktig brensel til ditt ildsted
Følg brukerveiledningen til ditt ildsted. Det er viktig at det bare fyres med ren ved i et rentbrennende moderne ildsted. Dette er ildsteder som er konstruert og beregnet for vedfyring. All annen type brensel kan skade ildstedet. Det må aldri fyres med malte eller trykkimpregnert materiale. Trykkimpregnert trevirke og malingrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og skorstein. Peiskubber som kjøpes i butikken er i de fleste tilfeller bare beregnet på åpne peiser. Å bruke en slik kubbe i en lukket ildsted kan skade ildstedet. En god regel er at dersom det ikke fremkommer på forpakningen at kubben kan brukes i lukket ildsted, må den ikke brukes. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning.
 
Prøv ”topp-ned-fyring”
Har du et moderne rentbrennende ildsted, tenn fra toppen av veden. Bålet bør bestå av tørre vedkubber nederst, en blanding av opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst. Da reduserer du partikkelutslippet fra skorsteinen. I tillegg får du utnyttet veden langt mer effektivt og det gir mindre aske og sot.
 
Last ned nyttige publikasjoner fra Bergen Brannvesen:
 
Fyr riktig i vedovnen din
Brannsikkerhet i bolig
 
Vedlikehold av ildstedet gir tryggere fyring
Regelmessig rengjøring og riktig vedlikehold gir bedre fyringsøkonomi og reduserer risikoen for sotbrann. Bare én millimeter sot kan øke fyringsutgiftene med opptil 5 %. Vedfyring gir god varme og mye kos. Da er det lett å glemme at man faktisk har et bål midt i stuen. Noen få minutters egenkontroll kan gjøre fyringssesongen sikrere. Se etter at det ikke er sprekker i støpejernet eller lekkasjer ved skjøter i røykrør. Undersøk at det ikke er sprekker/utettheter på ildstedet og at pakningene er i orden. Ildstedets overflate må ikke bli så varm at den antenner bygningsdeler og brennbart materiale i nærheten. Dersom treverk nær ildstedet er misfarget, er det tegn på for høy strålevarme som kan antenne og starte en brann. Se til at det ikke er plassert brennbare ting oppå eller for nært ildstedet.
 
Toppmontering gir mange fordeler:
  • Større effekt, følgelig mer miljøvennig
  • Mer skånsom mot skorstein
  • Lettere å begrense skorsteinstrekken
  • Enklere rengjøring av røykrør
  • Enklere utskiftning av fremtidige ildsteder
 
Nytt ildsted?
Ved installasjon av nytt ildsted må eier melde fra til kommunen (Bergen brannvesen), Jf forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-4.
 
 
I Plan og bygningsloven stilles det ikke krav til montør av ildsted, men brannvesenet anbefaler å bruke kvalifiserte installatører. Dersom ildsted installeres samtidig med annet søknadspliktig tiltak, som for eksempel oppføring av bolig, skorstein eller fyringsanlegg, skal denne meldingen likevel sendes brannvesenet.
 
Det er viktig å merke seg at de tekniske bestemmelser ifølge med installasjon av ildstedet gjelder fullt ut.
Tekniske bestemmelser medfører:
 
  • Ildstedet må være testet og godkjent iht. Norsk standard (NS 3058 - 3059)
  • Monteringsanvisningen må følges, og husk at avstandsbestemmelser er minimum avstand
  • Generelle ildstedsregler følges på områder som ikke berøres i monteringsanvisningen
  • Godkjent røykrørsinnføring brukes for tilkobling til skorstein (egen monteringsanvisning)
  • Montering av ildsteder som ikke er godkjent for bruk i Norge er ikke tillatt.
 
LES OGSÅ: Feilmontering av ildsted kan føre til brann - i åtte av ti branner som er knyttet til ildsted er feilmontering funnet som brannårsak
 
Vedlikehold av skorsteiner
Det er viktig å klargjøre skorstein før vinterens fyringssesong. Mindre vedlikehold av skorstein, som slemming og pussing kan du gjøre selv. Større vedlikehold, for eksempel rehabilitering er søknadspliktig arbeid og krever fagfolk. Gamle eller feilmonterte skorsteiner kan ha redusert sikkerhet. Skorsteiner er, som alle andre bygningsdeler, ikke evigvarende og vil kreve vedlikehold. At en gammel skorstein er svekket og ikke sikker er noe de fleste vet. Fyringsøkonomisk er eldre skorsteiner lite lønnsomme, og miljømessig dårlige. Eldre teglskorsteiner er enklere bygget enn dagens skorsteiner. De var bygget for datidens ildsteder, fyringsmønster og brensel, ofte koks.
 
I de fleste tilfeller har eldre skorsteiner for stort tverrsnitt, noe som bidrar til at røykgassen nedkjøles og sot setter seg på innsiden av skorstein. Sot som senere kan antenne og utvikle seg til sotbrann. At skorsteinen er uisolert forsterker nedkjølingen ytterligere.
Med andre ord, en uisolert skorstein med stort tverrsnitt fører til dårlig fyringsøkonomi, den vil være en varmetyv, og du risikerer å fyre mest for kråken. Dagens ildsteder og brensel er endret, og det kreves andre skorsteinsløsninger for at det skal virke tilfredsstillende.
 
Biopeiser
Feil bruk av bioetanolfyrte peiser, lamper og dekorasjoner har medført en rekke uheldige episoder med brann- og personskader. Fokuser på følgende sikkerhetsaspekter:
 
Oppheng på vegg – det kan oppstå varmeoverføring i bjelkelaget og veggen bak, og fare med plastplugger som smelter
Plassering av bordmodeller – vær oppmerksom på faren ved at barn eller husdyr velter bordet eller bio- etanol dekorasjonspeisen/lykten
Krav til ventilasjon i rommet - fare for at det kan bli lite oksygen i rommet, peisen avgir CO2
Påfylling av bio-etanol – fare for antennelse av bio-etanol ved etterfylling når det ennå brenner eller er varmt og faren ved søl og påfølgende eksplosjon
 
Kilde: Bergen Kommune/Bergen Brannvesen