Vågsgaten 22, 5160 Laksevåg - Tlf: 90 81 82 90 - E-post: tiv@teknisk-industrivern.no

 
 
 
  Risikovurdering for brann
I aktsomhetskravet -  § 3 Generelle krav til aktsomhet i «Veiledning til forskrift om brannforebygging», ligger det både en plikt til å vurdere risikoen for brann, og å stoppe aktiviteten eller ta egnede forholdsregler for å minimere risikoen.
En rekke brannfarlige aktiviteter reguleres i andre regelverk, for eksempel forbud mot bålbrenning i lokale forskrifter etter forurensningslovgivningen. «Forebyggendeforskriften» innskrenker ikke disse kravene, men kan stille ytterligere krav til aktsomhet for å redusere brannrisikoen.
 
Ved risikovurderingen må du ta hensyn til risikoen ved selve aktiveten, og til brannfaren i omgivelsene. Dersom du er usikker bør du forhøre deg med brann- og redningsvesenet eller andre med brannfaglig kompetanse før du utfører aktiviteten. Forholdsreglene skal være slik at risikoen blir liten. Dersom risikoen er for stor, skal aktiveten stoppes.
Du finner en god del informasjon på http://www.sikkerhverdag.no/ som kan være til nytte ved risikovurdering.» - Husk! - Det er den som utfører aktiveten som er ansvarlig for brannsikkerheten
 
 
  Parkeringskjellere med elbiler bør ha krav om sprinkleranlegg
… og elbiler bør parkeres nær utgangen. - Sprinkleranlegg bør være et minimumskrav for å tillate parkering av elbiler i parkeringskjellere, det bør vurderes om elbiler skal parkeres nær inn- og utkjøring, og om det skal defineres en minimumsavstand mellom kjøretøyene. – Anbefalingen er basert på at vi har for lite kunnskap om brannutvikling i en elbil. Da kan det være at et borettslag tilrår et forbud for å være på den sikre siden, sier Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Elbilforeningen til Teknisk Ukeblad.
 

 
 
  Fyrer du med ved?
Fyrer du med ved bør du passe på hvilke kubber du legger inn i peisen din. Velger du feil kan det i verste fall oppstå pipebrann.
Eksperten på ild, varme og røyk vil at du sjekker ildstedet og fyringsanlegget, – før du fyrer opp for sesongen.
Vi anbefaler at du passer på å støvsuge, under og bak ildstedet ditt før du begynner sesongen.
Støv brenner, og er det store støvansamlinger kan brann oppstå, sier feiersvenn Ruben Heggertveit.
Fire ting er avgjørende for god varme, miljøvennlig og økonomisk fyring som ikke produserer beksot i skorstein.
Noe som i verste fall fører til pipebrann, sier feiersvenn Heggertveit. Han er særlig opptatt av størrelsen på vedkubbene.
Bruk godt kløyvd ved, med diameter som bunnen på en 1/2 liters brusflaske
For mer info se: http://www.nrk.no/vestfold/feierens-beste-fyringstips-1.11967240

 
 
  Krever forbud mot engangsgriller
 
Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Blant kilder til branner i naturen er engangsgrillen en av verstingene. Norsk brannvernforening mener derfor det er på tide myndighetene innfører forbud mot bruk av engangsgriller.
-Vi føler oss trygge på at et forbud mot bruk av engangsgriller vil bidra til en reduksjon i antall skog- lyng- og gressbranner, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.
 
Han ønsker ikke å ta grillkosen fra folk, men påpeker at dagens engangsgriller har en utforming som gjør dem lite brannsikre i bruk. Til tross for at engangsgrillene avgir sterk strålevarme, er de utstyrt med korte og ustødige avstandsbøyler. Dette gir liten avstand og dermed for lite lufting mellom grill og underlag.
 
-På grunn av svakheter ved konstruksjonen skal det lite til før varmen fra en engangsgrill antenner brennbart underlag som for eksempel tørt gress, skogbunn eller terrasseplattinger av tre. Dette har vi dessverre sett altfor mange eksempler på, opplyser Kalheim.
 
Brannvernforeningen mener myndighetene nå må reagere ved å forby bruk av engangsgriller. I den forbindelse understreker Kalheim at et forbud ikke vil bety at folk fratas muligheten til å kombinere friluftsliv og naturopplevelser med grillkos. 
-Det finnes ulike typer bærbare griller som både er rimelige, solide og langt mindre brannfarlige i bruk enn dagens engangsgriller. Får vi slutt på bruken av engangsgriller blir vi samtidig kvitt et miljøproblem, poengterer Kalheim.
 

 
 
  Propangass
 
Mangeårig faglærer i gassteknikk ved Teknologisk institutt, Johan Langfeldt, har tidligere uttalt til NRK.no at han er bekymret for mangelen på kunnskap om bruk av gass i hjemmet og på hytta. Feil bruk av propangass kan fort føre til ulykker. Derfor er det viktig at du oppbevarer og bruker den riktig. Her er en link til tips og triks som sikrer deg og din familie.
 

 
 
  Ovner som ikke er tilpasset norske hus, kan være svært brannfarlige
 
Ovner som ikke er tilpasset norske hus, kan være svært brannfarlige, ifølge Feiernes landsforening.
Stadig flere ulovlige ovner privatimporteres til Norge. Feiermesternes Landsforening og Norsk Varme advarer mot egenimporten. De sier den økende trenden gir økt brannfare og mer svevestøv i de store byene.
I Norge er det krav om at nye ildsteder skal være testet og tilfredsstille flere krav enn andre steder i Europa. Det holder ikke at ildstedet er CE-merket. Det må også være godkjent når det kommer til utslippskrav og sikkerhetsavstander med tanke på at europeiske ovner ofte er tilpasset murhus og ikke trehus som i Norge. De som eier ovner som ikke er godkjent for bruk i Norge risikerer tvangsmulkt eller fyringsforbud.
 

 
 
  El-sikkerhet er også brannsikkerhet
 
40 til 50 % av alle branner i Norge kan relateres til en elektrisk årsak, enten ved feil på anlegg og utstyr, eller ved feil bruk av elektrisk materiell og utstyr. Ca. 1/3 av alle som omkommer i brann i Norge omkommer som følge av brann med "elektrisk årsak".
 
Som eier og/eller bruker av elektriske anlegg har man et ansvar i henhold til lovverket. Eier er blant annet ansvarlig for å sørge for at det blir foretatt nødvendig kontroll og vedlikehold av det elektriske anlegget, slik at det alltid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til forskriftskravene. Hvis feil oppdages er det også eiers avsvar å sørge for at feilene blir utbedret av autorisert elektrofirma.
 
Noen gode råd og tips:
Slokkerunde: Noe av det viktigste du selv kan gjøre er å ta en "slokkerunde" i din bolig hver kveld. Sjekk alle rom og slå av alt av elektriske apparater som ikke skal stå på, påse at ingen ovner er tildekket, slukk levende lys, slå av TV-en med av-knappen (om mulig), og la ikke kaffetrakter, vannkoker, mobilladere og liknende stå med støpselet i stikkontakten om natten.
 
Bruk:
Ikke bruk vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin hvis du ikke er hjemme eller hvis du ligger og sover. Disse produktene sammen med komfyren topper brannårsaksstatistikken og skal ikke brukes uten tilsyn.
 
Skjøteledning:
Skjøteledninger/padder må ikke brukes på produkter som trekker mye strøm. Produkter som varmeovner, oljeovner, vannkokere, osv. trekker alene like mye strøm 10 stk. 50" flatskjermer. Skjøteledninger skal heller ikke brukes som permanent opplegg. Skjøteledning/padde skal alltid tilkobles til fast stikkontakt, dvs. skjøteledninger/padder koblet i serie er ikke tillatt. Skjøteledninger/padder er meget praktiske men de må brukes riktig. Til data, skrivere, skjermer, printere og andre produkter som trekker lite strøm er for eksempel padder et godt alternativ, selv om det beste er å få en autorisert elektriker til å montere tilstrekkelig antall faste stikkontakter.
 
Barnerom:
Løse lamper på barnerom er en brannfelle, bruk kun fastmonterte lamper. I tillegg må man være særlig observang på varmeovner slik at disse ikke tildekkes. Stikkontakter som ikke er i bruk bør sikres med sikkerhetsplugg slik at man unngår berøringsfare med påfølgende brannskader.
 
For mer informasjon anbefaler vi blant andre: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Aksjon boligbrann og Norsk Brannvernforening.
 
Gjengitt med tillatelse fra KBR Kristiansandsregionen Brann og Redning IKS

 
 
  Sjekk brannsikkerheten hos din familie
 
2013 har så langt vært preget av mange dødsbranner. 22 av de 31 brannomkomne i år har vært personer som faller inn under risikoutsatte grupper for brann.
 
– DSB anbefaler at alle, i tillegg til å fokusere på egen brannsikkerhet, også vender oppmerksomheten mot familiemedlemmer eller naboer som av ulike årsaker kan være ekstra risikoutsatt for brann, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.
 
DSB har undersøkt alle årets dødsbranner for å få mer kunnskap om dem som har mistet livet i brann i år. Foreløpige undersøkelser viser at 22 av de til sammen 31 omkomne har vært personer som faller inn under risikoutsatte for brann. Bevegelseshemninger, høy alder, rus, psykiatri og arbeidsinnvandring eller kombinasjoner av disse karakteristikaene går igjen blant 22 av de omkomne. Alle unntatt en omkom i egen bolig. Unntaket var en person som omkom i sykehjem. 12 av de omkomne mottok kommunale omsorgstjenester.
 
Med risikogrupper for brann siktes det til personer som har økt risiko for å starte en brann og/eller har problemer med å handle raskt nok og evakuere ved egen hjelp.
 
– Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Dødshyppighet i boligbranner hos personer på 70 år og mer er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er derfor ekstra viktig å sjekke brannsikkerheten hos familiens eldre personer. Kan mormor høre røykvarsleren, eller er det behov for tilpasset varsling? Er farfar i stand til å komme seg ut raskt nok ved en brann ved egen hjelp? Dette er viktige observasjoner som kan utgjøre forskjellen på liv og død ved brann, sier Rygh Pedersen.
 
– Funnene i undersøkelsen viser hvor viktig det er at tiltakene i NOU 2012:4 Trygg hjemme iverksettes. Automatisk slokking og tilpassede tekniske tiltak er blant forslagene som NOUen peker på som effektive for risikoutsatte grupper. Det er sannsynlig at flere av årets omkomne kunne vært reddet med disse tiltakene, sier Rygh Pedersen.

 
 
  Kald påske gir økt risiko for hyttebrann
 
Meteorologisk institutt varsler at påsken i år blir både kaldere og tørrere enn normalen i store deler av landet. For hyttefolket innebærer det større forbruk av strøm, og mer fyring med ved. Dette gir større risiko for brann.
 
  • Det er grunn til å være på vakt når man er på hytta, og må fyre hardt for å holde varmen, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim. Når man fyrer med ved, så har man praktisk talt et bål i huset. Branner som oppstår i forbindelse med ildsted er en av de vanligste brannårsakene på hytta. Vi håper derfor folk tar sine forholdsregler, sier Kalheim.
  • I tillegg til å fyre riktig, er det svært viktig å påse at røykvarsler er installert, og fungerer. Mange tenker ikke på å sjekke røykvarsler hver gang man kommer på hytta etter en tids fravær. Dette er veldig viktig, da batteriet kan ha gått tomt siden sist hytta var i bruk. Tidligere undersøkelser viser at mange ikke gjør dette, noe som er alarmerende, sier Heidi Fürstenberg, seksjonsleder for bygning og eiendeler i Tryg.
  • Mange opplever nok hytta som sin egen frisone, og egeninnsatsen er i mange tilfelle stor. Men man skal være klar over at det er det samme regelverket for et hyttebygg som for et boligbygg, noe som blant annet setter krav til faglig kompetanse på installasjon og utbedring av bygningsteknisk karakter, sier Anders L Blakseth, avdelingsleder i enhet for forebygging, DSB
 
Brannsikkerhet i boks
I forbindelse med påsken gjennomfører det lokale brannvesenet i over 100 store hyttekommuner en egen informasjonskampanje om brannsikkerhet for hyttefolket. Da blir det delt ut en egen boks med brannsikkerhet. Denne består av et hefte med viktig brannforebyggende informasjon, et røykvarslerbatteri, og et kortspill. Arrangør av kampanjen er Norsk brannvernforening, Forsikringsselskapet Tryg, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
 
Finans Norge (tidligere Finansnæringens hovedorganisasjon) rapporterer at gjennomsnittet siste 3 år er 1050 hyttebranner i året. Snittutbetalingen er hele 300.000,- pr. hyttebrann.
 
Sjekkliste for hytteeiere
  • Det er montert røykvarsler eller FG-godkjent alarmanlegg med røykmelder som sjekkes jevnlig.
  • Røykvarsleren/boligalarmanlegget fungerer og kan høres godt på alle soverom, selv med lukkede dører.
  • Husbrannslange og/eller brannslokkeapparat er lett tilgjengelig for alle rom.
  • Egenkontroll av brannslokkeutstyr gjennomføres jevnlig, og man følger service- og kontrollintervallene på 5 og 10 år.
  • Det er minimum to rømningsveier tilgjengelig fra hvert plan.
  • Pipa blir feiet ved behov.
  • Levende lys og andre varmekilder som eksempelvis flyttbare ovner, brukes kun under tilsyn.
  • Elektriske apparater som ikke er beregnet på kontinuerlig drift, slås av etter bruk.
  • Det er ikke synlige skader eller sterk varmgang i sikringsskap, kontakter og ledninger.
  • Gassutstyr med tilhørende slanger sjekkes jevnlig for lekkasjer.
 
Tips om fyring og askehåndtering:
  • Les bruksanvisning for ditt ildsted
  • Bruk tørr ved
  • Sørg for tilstrekkelig trekk
  • Bruk finkløyvd ved eller egne briketter for opptenning.
  • Bruk ALDRI brannfarlig væske til opptenning!
  • Sørg for å ha god avstand og fritt rom foran og rundt peisen.
  • Vær forsiktig med håndtering og deponering av aske.
  • Bruk spann av ikke brennbart materiale for fjerning av asken. Vær klar over at asken kan inneholde glør i flere døgn.

 
 
  Brannsikkerhet i hjemmet
 
Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
I følge brannstatistikken er det klart flest boligbranner i helgene. Dette har sammenheng med en større aktivitet i "hus og hjem" i helgene med dertil større strømforbruk, mer bruk av åpen ild, mer matlaging osv. Et høyere alkoholforbruk i helgene slår også negativt ut på brannskadestatistikken.
 
40 til 50 % av alle branner i Norge kan relateres til en elektrisk årsak, enten ved feil på anlegg og utstyr, eller ved feil bruk av elektrisk materiell og utstyr. Ca. 1/3 av alle som omkommer i brann i Norge omkommer som følge av brann med "elektrisk årsak". Les mer om El-sikkerhet her...
 
Hva kan du gjøre for å redusere faren for å oppleve brann i ditt hjem?
 
Røykvarslere:
Det er et krav at alle boliger skal ha minst én fungerende røykvarsler som kan høres fra alle soverom med lukket dør. Dette er imidlertid et absolutt minimumskrav og vi anbefaler sterkt å montere flere røykvarslere som igjen er seriekoblet. Det å ha mange røykvarslere, gjerne en i hvert rom, øker muligheten til å kunne slokke brannen selv eller være i stand til å rømme boligen.
 
Hensikten med røykvarslere er utelukkende å varsle de som oppholder seg i boligen dersom brann eller røykutvikling skulle oppstå. En brann kan utvikle seg svært raskt og tidlig varsling er avgjørende. Mange boliger har innbruddsalarmanlegg med røykvarsler(e) som igjen er tilkoblet en alarmsentral. Dette er vel og bra men dessverre har slike alarmanlegg ofte for få røykvarslere tilkoblet. Tilbydere av slike alarmanlegg har ofte gode "supertilbud" med svært rimelige alarmanlegg forutsatt bindingstid med direktevarsling til alarmsentral.
 
Disse tilbudspakkene innkluderer som regel bare én røykvarsler. Ikke la "troen" på direktevarslingen gå utover antall røykvarslere i boligen. Direktevarslingen i seg selv vil sjelden eller aldri være avgjørende for å redde liv. Supplér derfor med flere seriekoblede røykvarslere, enten ved å tilkoble flere røykvarslere til alarmanlegget, eller ved å montere flere vanlige røykvarslere i tillegg til alarmanleggets varslere.
 
Nye regler for røykvarslere:
Røykvarslere som introduseres for det norske markedet skal etter 1. august 2009 være i samsvar med en europeisk produktstandard. Den norske godkjenningsordningen for røykvarslere er opphevet. Røykvarslere som er godkjent etter den tidligere norske ordningen kan fortsatt omsettes i henhold til den enkelte røykvarslers godkjenningsperiode. Denne ordningen gjelder fram til 2013.
 
Forretningene har ansvar for at røykvarslerne de selger, er produsert i henhold til regelverket.
 
Forbrukerne kan ved kjøp av nye røykvarslere kontrollere dette slik:
 
Dersom røykvarsleren er CE-merket med henvisning til NS-EN 14604, er den europeiske standarden fulgt.
 
Dersom produktet ikke er CE-merket, kan man be forretningene dokumentere at den europeiske standarden er fulgt.
 
Røykvarslere som er godkjent av den tidligere norske ordningen, skal være merket med ”DSB 235” pluss et tre- eller firesifret nummer.
 
Slokkeutstyr:
Det er et krav at alle boliger skal ha brannslokkingsapparat (6 kg pulverapparat kl ABC eller tilsvarende) og/eller husbrannslange. I vanlige boliger anbefaler vi å montere brannslange som alltid skal være tilkoblet vannledningsnettet.
 
Dette kan gjøres enkelt med såkalte Y-Ledd, men husk at brannslangen må stå frostfritt. Det er imidlertid svært få som har vanntilkobling på soverommet og på natten er det viktig å ha lett tilgang til slokkeutstyr. Derfor er det lurt å ha et
 
brannslukkningsapparat lett tilgjengelig i tillegg brannslangen. De mest vanlige brannslukningsapparatene er 6 kilos pulverapparat (tåler frost) eller 9 kilos skumapparat. Husk at vann ikke kan brukes som slokkemiddel ved brann i frityr, oljeprodukter og brennbare væsker generellt.
 
Slokkerunde:
Noe av det viktigste du selv kan gjøre er å ta en "slokkerunde" i din bolig hver kveld. Sjekk alle rom og slå av alt av elektriske apparater som ikke skal stå på, påse at ingen ovner er tildekket, slukk levende lys, slå av TV-en med av-knappen (om mulig), og la ikke kaffetrakter, vannkoker, mobilladere og liknende stå med støpselet i stikkontakten om natten.
 
Brannøvelser:
Det er dessverre svært få som gjennomfører brannøvelse i hjemmet. Barn er i stor grad avhengige av hjelp i en nødsituasjon. Forklar barna hva røykvarslerern er, test røykvarsleren og la de bli "kjent" med lyden, lag regler for hvordan de skal opptre hvis røykvarsleren går, prøv evt. aktuelle rømningsveier (obs. sikkerhet) og avtal møtepunkt i trygg sone om man kommer fra hverandre. For mer informasjon se Norsk brannvernforenings hjemmesider om brannøvelser i hjemmet.

 
 
  Advarer mot feil røykvarsler
For første gang er det enighet om at optisk røykvarsler er bedre enn ionisk. Men ni av ti nordmenn vet ikke forskjellen. 
Det offisielle rådet til nå har vært at du bør ha både optisk og ionisk røykvarsler.
Men nå mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk brannvernforening at du bør velge optisk. Forbrukerrådet er enig.
 
Bakgrunnen er en røykvarslertest forsikringsselskapet If har gjennomført.
- Forskjellen er sjokkerende stor når det gjelder evnen til å varsle ulmebrann. Tester vi har gjort på sikkerhetssenteret vårt viser at de ioniske røykvarslerne oppdager dem altfor sent. De piper først når luften er full av giftig røyk, sier informasjonsdirektør Jon Berge i If Skadeforsikring
 
Slik ble røykvarslerne testet hos If Sikkerhetssenter i Hobøl:
12 røykvarslere ble montert i taket over en seng, halvparten optiske, halvparten ioniske. Luftens innhold av giftig kullos ble målt underveis.
 
Klokka13:55: Ulmebranntilløpet startes ved at en lampe legges under dynen i sengen. Etter nærmere en time starter utviklingen av varme, røyk og giftig gass.
 
15:09: Den første optiske alarmen utløses. Innen 15:21 piper alle de optiske. På dette tidspunktet er kullosmengden i luften lav og et menneske vil være ved bevissthet.
 
15:54: Den første ioniske alarmen utløses. Rommet er da så fullt av gasser at man er bevisstløs.
 
Et par av de andre alarmene utløses også etter hvert, men to av de ioniske har hadde ikke begynt å pipe da forsøket ble avsluttet klokken 16:30
 

 
 
  Bilbranner
I fjor rykket brannvesenet ut til 788 bilbranner i Norge, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I 2010 var tilsvarende tall 874. Gjensidige forsikring har i løpet av 2011 og 2012 utbetalt 30 millioner kroner i erstatning for bilbranner. Den vanligste årsaken til bilbrann er elektriske feil, hull på drivstoffledninger, lekkasjer, produksjonsfeil og gamle bildeler. Til tross for mange meldinger om bilbranner er det ikke en vanlig dødsårsak. I følge NAF bør man sjekke status på bilen flere ganger i måneden for å forhindre bilbrann. Når ulykken først er ute er det viktigste å komme seg ut og deretter varsle brannvesenet.
 
 

 
  Økende skogbrannfare
Det tørre og varme været gir stadig økende skogbrannfare over Sørlandet, Østlandet og Vestlandet. Flere steder er skogbrannfaren stor, og DSB oppfordrer folk til å være forsiktige så de ikke starter en brann. Fra 15. april til 15. september er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skogmark.
 
– Med det tørre varme sommerværet er det viktig at alle tar ansvar for å ikke starte brann i skog og mark. Det skal ikke mer til enn glør fra sigarettstumper eller bruk av engangsgriller. Vi vil oppfordre brannvesenene til å følge ekstra nøye med fremover og politianmelde de som forårsaker branner, sier konst. avdelingsdirektør Hans Kr. Madsen i DSB.
Uforsiktig omgang med ild, som blant annet bålbrenning og grilling, er den hyppigste årsaken til skogbrann. Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet, men også gnister fra jernbane og lynnedslag fører til skogbranner. Den eneste naturlige kilde til skogbrann er lynnedslag.
 
– Folk som ferdes i skog og utmark kan gjøre mye for å hindre at brann oppstår, og i startfasen kan de fleste branner bekjempes med enkle midler. Alle branner må varsles så raskt som mulig til nødnummer 110. Det er viktig at man ikke venter for lenge med å varsle, da kan brannen komme ut av kontroll før brannvesenet rekker fram, sier Madsen.
 
Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar, og det kan være avgjørende at brannvesenet setter inn nok bakkemannskaper i en tidlig fase. Brannvesenet kan også anmode om bistand fra Sivilforsvaret, som har mannskaper, utstyr og kompetanse til å bekjempe skogbrann. Statens skogbrannhelikopter, som forvaltes av DSB, er i beredskap og kan bistå brannvesenet ved behov. DSB vurderer fortløpende behovet for sette flere helikoptre i beredskap, avhengig av hvordan skogbrannfaren utvikler seg.
 
Kilde: Dsb

 

  GRILLING
 
Grilling med familie og venner kan gi mange hyggelige minner. Dessverre glemmer mange å utøve nødvendig aktsomhet når de griller. Hvert år påføres mange barn og voksne alvorlige brannskader under grilling. For å bedre sikkerheten ved grilling har vi noen grunnleggende sikkerhetsråd:
 
Grillvettreglene
1. Grillen skal stå trygt og stødig, og med god avstand til brennbart materiale.
2. Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen.
3. Barn skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.
4. Bruk ikke flagrende eller løstsittende tøy under grilling.
5. Bruk tennbriketter eller små mengder tennvæske ved opptenning.
6. Bruk ikke tennvæske på varm grill.
7. Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.
8. Asken skal være kald før den tømmes på et sikkert sted.
9. For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
10. Ha alltid førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig.
 
Engangsgrill
Ved bruk av engangsgrill, sørg for at den plasseres stødig på et ubrennbart underlag. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget. Etter grilling, pass på at engangsgrillen er skikkelig slokket og avkjølt med vann. Ta grillen med hjem på en forsvarlig måte, og la den stå utendørs over natten før du kaster den i søppelet. Tenk på miljøet - kast ikke engangsgrillen i naturen!
 
Gassgrill
Gjør deg godt kjent med bruksanvisningen for gassgrillen. Følg instruksjonene for bruk og vedlikehold av grillen nøye. Sjekk med jevne mellomrom gasskoblingen og -slangen for å unngå lekkasje eller tilstopping. Oppbevar aldri ekstra gassflasker nær grillen. Gassflasker med bulker eller rust må ikke brukes. Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken. Flytt flasken til et sikkert sted dersom det er mulig. Fjern alle varmekilder (f.eks. stearinlys, sigaretter, stråleovner og så videre). Gå vekk fra grillen og kontakt brannvesenet.
 
Grilling på balkong i borettslag
På balkong er elektrisk grill det tryggeste alternativet. Sørg for god avstand til brennbart materiale. Hold grillen under oppsikt hele tiden mens den er varm. Pass på at røyk fra grillen ikke sjenerer naboer. Merk at borettslag kan ha egne regler som må følges.
 
Skogbrannfare
Dersom du griller ute i naturen, husk at skogbrannfaren er stor i tørre perioder. Det er forbudt å gjøre opp ild i skog og utmark i perioden 15. april til 15. september uten tillatelse fra den lokale brannsjefen.
 

 
  Brannslokkerens effektivitet – hva med det?
Brannslokkerne er i tillegg til merket brannklasse, ABC for pulverslokkere og AB for skum-/vannslokkere, merket med tall og bokstaver som angir effektivitetsklassen.  I ”Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn” § 2-5. Røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig, går det fram at man kan utstyre hjemmet enten med et pulverapparat på minimum 6 kg ABC-pulver uten angivelse av effektivitetsklasse, eller et skum-/vannapparat på 6 liter med effektivitetsklasse på minimum 21A.  Da effektivitetsklassen kan variere på samme størrelse apparat, for eksempel to 6 kg apparater, er det meget viktig å vurdere effektivitetsklassen ut fra kravet i § 2-5. og ikke minst hvor slokkeren skal plasseres med tanke på hva som kan brenne. Det hjelper lite å ha en billig slokker som ikke har tilstrekkelig effektivitet. Har du ikke øvet på å slokke med et apparat, bør du også ta hensyn til dette når du vurderer apparatets effektivitetsklasse. – Alternativt kan du anskaffe 2 slokkere for eksempel pulver og skum. Har brannvesenet lang utrykkingstid, bør du også ta hensyn til dette når du anskaffer slokkeutstyr.
 
Bestemmelse av effektivitetsklassen
Brannslokkernes effektivitetsklasse avgjøres i tester der man prøver ut hvor store bål slokkeren klarer å slokke. I standarden NS-EN3 står det beskrevet hvordan bålene skal se ut/bygges, samt beskrivelse av andre forhold rundt slokketesten. Standarden NS-EN3 beskriver to forskjellige bål, ett for A branner og et for B branner. Når det angår C branner så kreves det ikke slokketest.
 
A-bålet (Test av effektivitet mot branner i trevirke, fiber etc.)
I A-bålet benyttes det trestaver som er 500mm lange og 40x40mm brede. Trestavene er laget av furu. Under slokketesten tennes bålet og skal brenne en foreskrevet tid før slokkingen starter. For at slokketesten skal godkjennes må bålet være helt slokket Et annet krav er at det ikke skal oppstå gjenantenning i bålet innenfor en periode på 3 minutter etter avsluttet slokking.
Effektivitetsklassen går fra 5A – 55A. Høyere tall = høyere effektivitet.
 
B-bålet (Test av effektivitet mot branner i brennbare væsker)
I B-bålet benyttes brennbar væske i et metall kar. Karet fylles med vann, samt en brennbar væske som heter heptan med blandingsforhold 1/3 vann, 2/3 heptan. Ved dette blandingsforholdet vil karet ha et vannlag på ca 10mm og et heptan lag på 20mm. Bålet tennes og brenner en viss tid før slokketesten startes. Effektivitetsklassen angis etter karets størrelse, For at slukketesten skal godkjennes kreves det at det ved avsluttet slukking er et heptanlag på minimum 5mm igjen i karet.
 
Effektivitetsklassen går fra 21B – 233B. Høyere tall = høyere effektivitet.
 
Teknisk Industrivern AS
 

 
  Komfyrbranner
Komfyrbranner er et stort problem i mange land, og er årsak til en stor andel av alle boligbranner. Noen matlagingsmetoder, som for eksempel frityrkoking og steking i olje, er mer risikofylte enn andre. Feil bruk av komfyrer står for nesten 20 % av alle branner med kjent årsak i Norge. I perioden 1998 – 2007 ble det registrert 1240 branner hvor årsaken var tørrkoking på komfyr.
 
Av de totalt 1240 komfyrbrannene i boliger, ble det registrert 51 omkomne i 46 dødsbranner, og om lag fire ganger så mange skadde i 171 branner. De fleste komfyrbrannene oppsto i tidsrommet 12:00-20:00, mens uforholdsmessig mange omkom i tidsrommet 02:00 – 06:00. Den økte dødsraten for komfyrbranner på nattestid kan til dels forklares med at de involverte ofte er beruset. Berusete
personer har svekket dømmekraft og oppmerksomhet, samtidig som de har lett for å sovne fra komfyren. I politirapporter som er gjennomgått av SINTEF, er det kommet fram at mange undervurderer tiden det tar før fett antenner på komfyren.
 
Vil du vite mer om komfyrbranner og komfyrvakter? – Gå inn på følgende link: http://nbl.sintef.no/publication/lists/docs/NBL_A11111.pdf
 

 
  Selvantennelse hos noen treoljeprodukter
Med utgangspunkt i en eksperimentell undersøkelse utført av SINTEF, kan en konkludere med at treoljeprodukter representerer en risiko for selvantennelse og brann, selv om selvantennelse bare skjer under bestemte betingelser.
Treoljeprodukter som er tilsatt tørrende oljer (oljer som lett oksideres og derved herdes til en tørr, sterk og uløselig film), kan som andre vanlig brukte produkter, medføre selvantennelse ved oksidasjon av produktet. Oksidasjon er den vanligste kjemiske prosessen som forårsaker selvanntenning.
 
Polergarn eller ”Twist” ser ut til å ha en større tendens til selvantennelse enn bomullsfiller. Dette er på grunn av at twist har en større overflate enn bomullsfiller. De farligste oljene er de oljene som har den raskeste og høyeste temperaturøkningen av oljene med ikkekritisk temperaturutvikling.
 
Oljene kan deles inn i tre klasser med hensyn til brannfare:
 
Klasse I - Særdeles risikable oljer:
1.Linolje.
 
Klasse II - Risikable oljer (rangert, dvs. den farligste er opplistet først):
1. Faxe treolje for gulv
2. Owatrol anti-rust olje
3. Trip trap treolje for gulv
4. Butinox treolje
 
Klasse III - Ufarlige eller lite risikable oljer:
1. Junker Rustic olje
2. Treolje fra ‘Norsk Trepleie’
3. Faxe olje til pleie
 
Følgende prosedyrer er anbefalt for sikker håndtering og fjerning av utstyr for treoljer:
- Legg filler og annet utstyr med treolje i en beholder fylt med vann etter bruk, eller
- Brenn filler og annet utstyr med treolje i en peis eller ovn, eller
- Lagre fillene i en lufttett beholder for brannfarlig avfall, i tilfelle behov for korttidsoppbevaring eller transport
 
 

 
  Pyrofort  treverk – hva er det?
Treverk som i lang tid har ligget inntil varme gjenstander som damprør, varmtvannsledninger, eller skorsteiner/brannmurer, kan bli pyrofort tre (selvantennelig tre), og er en av flere brannårsaker. Pyrofort treverk dannes pga. varmeeksponering over tid, og det har vært påvist at allerede ved en temperatur på 77 °C kan treverket bli pyrofort etter det er blitt tørt, karbonrikt og porøst. Treverket er da i stand til å produsere sin egen varme ved oksidasjon. Under oksidasjonen kan temperaturen øke til den laveste antennelsestemperatur på 250 °C forutsatt at treverket er godt isolert slik at varmeavgivelsen er mindre enn varmeutviklingen. Prosessen kan ta fra måneder til år.
 

 
  Bor du i borettslag eller sameie? - Kjenner du til ditt og styrets ansvar vedrørende brannskillere?
Brannskillere skal hindre at brann og røyk sprer seg inne i bygningen. De vanligste årsakene til brann- og røykspredning er:
  • gjennomføringer av kabler og rør ikke er tettet.
  • dører ikke er skikkelig lukket eller tettet
  • det ikke er brukt godkjente materialer i vegger og dører
  • spredning via ventilasjonskanaler i anlegg som ikke er i drift Vær spesielt oppmerksom på vertikale gjennomføringer mellom etasjene. Her "syndes" det mye.
 
Det skal ikke store åpningen til før røyken sprer seg. Har du opplevd at det kommet vann ned fra overliggende etasje, kan du være sikker på at gjennomføring av kabler og rør ikke er tett. Som beboer har du ansvar for å melde fra til styret dersom du oppdager feil eller mangler ved denne type brannsikring. Styret har ansvaret for å kontrollere og få feil og mangler ved brannskillene utbedret".
 

 
  Selvslokkende sigaretter kan gi færre branndøde
Fra 17. november 2011 ble det innført krav om selvslokkende sigaretter. Norsk brannvernforening er positiv og mener tiltaket kan bidra til å få ned tallet på omkomne i brann her i landet.
 
Dødsbrannstatistikken viser at sigarettrøyking går igjen som en dominerende brannårsak. Innføring av selvslokkende sigaretter vil derfor være ett viktig tiltak for å få ned antall omkomne i brann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.
Bakgrunnen for det norske kravet om selvslokkende sigaretter er en standard fastsatt av den felles europeiske standardiserings-organisasjonen CEN i 2010. Standarden er “adoptert” av Norsk Standard og innebærer i praksis et forbud mot produksjon, import og salg av sigaretter som ikke er selvslokkende. Blant land i Norden har Finland vært tidlig ute med å innføre krav om selvslokkende sigaretter. Finnene innførte den europeiske standarden 1. april i fjor. Her registrerte man en reduksjon på 30 prosent av branner med røyking som årsak i perioden april til juni sammenlignet med året før.
 
Ifølge brannstatistikk fra Redningsbransjens sentralorganisasjon i Finland, SPEK, tyder alt på at selvslokkende sigaretter har hatt en positiv effekt også inneværende år. Antall omkomne i branner i Finland er redusert med over 20 prosent de første tre kvartalene i år, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette er tall som gir et godt grunnlag for optimisme også hva gjelder selvslokkende sigaretters effekt på den norske dødsbrannstatistikken, poengterer Kalheim.
 
Fakta om branner og sigarettrøyking
 
• Brannvesenet rykker årlig ut til om lag 1400 boligbranner i Norge.
• Sigarettrøyking er den viktigste enkeltårsaken til dødsbranner.
• 17 prosent av alle dødsbranner i perioden 1997-2008 skyldtes røyking.
 
(Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
 

 
  Minimumskrav til manuelt slokkeutstyr i bolig
I ”Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn” § 2-5. Røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig står det følgende:
 
Eier av bolig skal sørge for at boligen er utstyrt med minst en sertifisert røykvarsler, plassert slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket. Eier skal også sørge for at boligen er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr:
 
a)        pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver
b)        skum-/vannapparat på minimum 9 liter
c)        skum-/vannapparat på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minimum 21A
d)        formfast brannslange med innvendig diameter på minimum 10 mm, eller
e)        annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet.
 
Slokkeutstyret skal kunne benyttes i alle rom.
 
Vær oppmerksom på at det tilbys skumslokkere på 6 liter med effektivitetsklasse både over og under 21A. Det er da meget viktig at man kjøper et skumapparat med nødvendig effektivitetsklasse dersom ikke apparatet er tenkt som et tilleggsapparat til allerede tilfredsstillende slokkeutstyr i boligen.
 

 
  Bruk av skjøteledninger – brannårsak nr.1
Den utbredte bruken av skjøteledninger i norske hjem gjør at dette utgjør en større risiko for brann og branntilløp. Brannstatistikkens «ti på topp» viser at ledninger er nr. 1 og stikkontakter er nr. 3 på listen over brannårsaker. En landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Norstat for Storebrand Skadeforsikring viste at syv av ti nordmenn kobler elektriske artikler til brannfarlige skjøteledninger i hjemmet sitt Bruk av skjøteledninger er ikke farlig i seg selv, men mange bruker dem på feil måte. Varmeovner og andre elektriske artikler som bruker mye strøm skal ikke kobles til skjøteledninger.
 
Ved vanlig bruk blir en stikkontakt litt varm. Kobler du til fire apparater som trekker like mye strøm, så vil det gå fire ganger så mye strøm. I slike tilfeller utvikles det da seksten ganger så mye energi i stikkontakten. - Ved feilkobling kan det begynne å brenne.
Skjøteledning er et godt alternativ til elektriske produkter som trekker lite strøm. Eksempler på dette er data/PC, skrivere, skjermer, printere. Produkter som trekker mye strøm er blant annet varmeovner, oljeovner og vannkokere. Disse produktene skal trekke strøm fra en stikkontakt på veggen, ikke fra skjøteledning.
 
Skjøteledninger bør heller ikke brukes som permanent opplegg. Og man skal heller ikke skjøte en skjøteledning - den skal alltid kobles til en stikkontakt i veggen. Unngå også å trekke en skjøteledning fra et rom til et annet. Blir den liggende i en døråpning kan den bli utsatt for skader.
 
Under ser du tips for bruk av skjøteledninger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:
 
  • Ikke la skjøteledningen bak sofaen eller under stereobenken bli en støvsamler som utsettes for mekaniske påkjenninger hver gang man dunker borti den med støvsugeren.
     
  • Monter skjøteledningen på veggen eller lignende, med innebygde fester eller på annen måte. Et støvlag øker temperaturen i ledningen og i kontakten, og kan også antennes ved gnister etc.
 
  • Bruk en skjøteledning med passe lang tilførselsledning, slik at flere meter med løs kabel under sofaen, eller bak stereobenken, unngås.
 
  • Kortere lengder med tilførselsledning som blir til overs, kan kveiles opp og festes sammen med resten av skjøteledningen, slik at den også kommer opp fra gulvet. Da unngås at den blir utsatt for påkjenninger fra støvsugeren. Ikke lag for store kveiler. For mange «runder» i kveilen kan føre til økt temperatur i ledningen.
 
  • Ikke bruk skjøteledning til produkter som medfører langvarige høye belastninger, som f.eks. varmeovner, varmtvannsberedere eller lignende.
 
  • Alle koplinger er svake punkt i et elektrisk anlegg. Ikke sett flere forgrenere i hverandre. Ved flere forgrenere utenpå hverandre blir stikkontakten på veggen utsatt for mekaniske belastninger den ikke er beregnet for. Unngå også å seriekople flere skjøteledninger. Velg heller en skjøteledning med lenger tilførselsledning.
 
  • Ikke legg skjøteledning fra rom til rom. Unngå også å legge skjøteledning inne fra huset og ut i friluft.
 
  • Skjøteledninger som brukes der barn ferdes bør ha barnevern.
 
  • Sjekk skjøteledningen for skader før og etter bruk.
 
  • Ta gamle sprø misfargede skjøteledninger ut av bruk.
 
 

 
  Vær varsom ved bruk av gass
Mange gassapparater er kun ment for utendørs bruk. De må ikke brukes inne. Gassapparater som ikke kan benyttes innendørs skal være merket med en advarsel om dette. Kokebluss, gassovner og andre gassapparater som er ment for innendørs bruk, må bare brukes i godt ventilerte rom og under tilsyn. Minimum romstørrelse skal være angitt på gassapparatet. Propan er en tung gass, som ved en lekkasje legger seg langs gulvet og kan medføre eksplosjonsfare. Campingvogner skal ha propanflasken plassert utendørs. Ved bruk av gassapparater må man følge bruksanvisningen og være varsom. Dersom du har mistanke om at et gassapparat kan være farlig, kan du sende en bekymringsmelding til DSB.
 
Feil bruk av gassovner kan få fatale konsekvenser.
 
Vinteren er her, og når temperaturen synker, benytter stadig flere frittstående gassovner til oppvarming. I likhet med andre gassapparater, er det viktig å tenke sikkerhet når man tar disse varmekildene i bruk. Dessverre skjer det alvorlige ulykker med gassovner hver eneste vinter. Ofte skyldes ulykkene menneskelige feil, slurv og ubetenksomhet.
Vanligvis er det feilmontering av regulatoren på toppen av gassflaska eller dårlige pakninger som er problemet, sier senioringeniør Steinar Tegneby i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
 
Konsekvensene kan bli svært alvorlige.  DSB har laget noen enkle gassvettregler, som det er grunn til å minne om. Ved å følge disse, reduserer man risikoen for ulykker til et minimum. Noen minutters investering i sikkerhet, kan med andre ord redde liv!
 
  • Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
  • Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
  • Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
  • Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
  • Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
  • Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
  • Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
  • Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
  • Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.
 
Husk også å kontrollere at gassovnen din er CE-merket! Er du i tvil om hvordan du benytter din gassovn sikkert ,så ta kontakt med forhandler av ovnen, råder DSB.
 

 
  Unngå brann i båt
 
Brann i båt er for mange et skrekkscenario, men det er mye som kan gjøres for å sikre fritidsbåten mot brann. 
 
I en fritidsbåt med trang innredning og lite plass kan en brann få store konsekvenser. Du bør derfor tenke på brannsikkerheten om bord før du legger fra kai. Er du midtfjords kan det være for seint. Det kan også være for seint hvis du ligger fortøyd i en tettpakket havn, uten at du har en plan for hvordan du skal unnslippe om det tar fyr i en av nabobåtene, sier senioringeniør Trond Dilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 
 
Viktig med røykvarsler 
Røykvarsler bør være obligatorisk. Vi sover ikke tryggere i en båt enn i boligen. En båt har mindre romvolum og overtennes svært raskt. En røykvarsler kan varsle deg og dine i tide og hindre at liv går tapt, uttaler Dilling. Det kan stå om sekunder. I tillegg til røykvarsler bør du også sørge for å ha et brannslokkingsapparat lett tilgjengelig. For mange vil også et enkelt automatisk slokkeanlegg være en fornuftig investering for å bedre sikkerheten ombord. 
 
Elektriske anlegg krever vedlikehold 
For å redusere brannrisikoen i båten må du sørge for at elektrisk anlegg og elektrisk utstyr er forskriftsmessig installert og blir brukt som forutsatt. Kvalifisert kontroll, ettersyn og vedlikehold bør gjennomføres før ferieturen starter. Se også nøye på gjestehavnens regler for tilkobling og bruk av strøm. -Ikke bruk "hjemmesnekrede" elektriske anlegg når du kobler deg til 230 volts strøm i gjestehavnene, fortsetter Dilling. -Husk at elektriske anlegg og feil bruk av elektriske produkter er den mest vanlige brannårsaken i Norge. 
 
Brannfare ved fylling av drivstoff 
Ved fylling av drivstoff og drivstofflekkasjer kan det på kort tid oppstå eksplosjonsartede branner. -Det er viktig å tenke sikkerhet når du fyller drivstoff. Har du løs bensintank skal denne tas opp på bryggen når du fyller. Har du fast bensintank ombord må du passe spesielt på at du ikke fyller for fullt, slik at bensin lekker ut i båten, sier Dilling. 
 
-Selv om bensin er farligere enn diesel, betyr ikke dette at dieselen er ufarlig. Diesel som varmes opp, for eksempel som følge av lekkasje med stråle mot varme områder i motorrommet, kan også gi eksplosjonsartet brann. Husk også at bensin- og gasslekkasjer i båt er skummelt fordi gassen er tyngre enn luft og legger seg i bunnen av båten, sier Dilling. 
 
Gass krever forsiktighet
Bruk og oppbevaring av gass blir mer og mer vanlig i båt, men dette krever forsiktighet. Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner. Sjekk også rør og koblinger regelmessig slik at du unngår lekkasje, og les bruksanvisningen før du tar i bruk nytt utstyr og før du bytter flaske. Ved kjøp av brukt båt bør installasjoner og utstyr kontrolleres av kvalifisert personell. Ellers gjelder vanlig forsiktighet og årvåkenhet ved bruk av fyrstikker, stearinlys og røyking, avslutter Dilling. 
 
Enkle råd for å unngå brann i båt: 
 
  • Monter røykvarsler 
  • Søl ikke med bensin eller olje. 
  • Gassanlegg og koke- og varmeapparater må installeres, kontrolleres og repareres av fagfolk. 
  • Sjekk at elektriske apparater er i god stand og brukes på foreskrevet måte. Apparater beregnet
  • for innebruk må ikke brukes utendørs. 
  • Sjekk det elektriske anlegget (både 230 volt og 12 volt). Pass særlig på at ledninger ikke er 
  • skadet. 
  • Ildsfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring. 
  • Ha alltid brannslokkingsapparat lett tilgjengelig i båten. 
  • Vær oppmerksom på lekkasjer. 
  • Stopp motoren og slokk sigaretter og åpen flamme før påfylling av bensin eller olje. 
  • Steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet. 
  • Vurder brannsikkerheten i gjestehavnen.
 

 
  Rømningsmuligheter ved boligbrann
Åtte av ti dødsbranner skjer i egen bolig. Flere personen omkommer under evakuering, fordi de forsøker å rømme gjennom områder med mye røyk. Alternative rømningsveier skal sikre at dette ikke er nødvendig. Hovedkravet til rømningsveier fra boliger (boenheter) er at det skal være minst én utgang fra hver boenhet.
 
Utgangen fra en bolig / leilighet skal enten:
  • føre til det fri eller
  • føre til et brannsikkert sted eller
  • føre til en rømningsvei (korridor) med to uavhengige rømningsretninger. I praksis skal korridoren ende ut i det fri eller i to separate trapperom som igjen fører til det fri.
 
I en enebolig på ett plan uten loft, er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Inngangsdøren kan være denne utgangen.
I en leilighet på ett plan uten loft, er det bare krav om en utgang til det fri eller til rømningsvei. Inngangsdøren kan være denne utgangen.
 
En enebolig/leilighet med loft eller to bebodde etasjer, skal ha alternative rømningsmuligheter fra annen etasje/loftet.  Hovedrømningsvei fra øvre plan er innvendig intern trapp ned og ut til det fri på bakkeplan. I tillegg må det være en alternativ rømningsvei fra øvre plan.
 
Alternative rømningsveier
Vindu eller balkong kan være alternativ rømningsvei fra øvre plan.  Avstanden fra nedkant av vinduet eller fra balkongen til planert terreng kan maksimalt være 5 meter.
 
Vindu som skal være rømningsvei må oppfylle disse minstemålene:
  • fri bredde 0,5 m
  • fri høyde i åpningen 0,6 m
  • summen av fri bredde og fri høyde 1,5 m
 
Rømningsvindu må stå i vertikal vegg, takvindu tilfredsstiller ikke kravet til rømningsvei.
 
Utvendig fast montert stige som rømningsvei
Fast montert stige med ryggbøyle opp til og med 7,5 meter over planert terreng kan være alternativ rømningsvei for  boliger. Ved høyder til og med fem meter er det ikke krav til stige.
 
Den faste stigen må være enkel å ta i bruk. Den må enten monteres minimum to meter fra vinduer i etasjen under, eller det må være en beskyttende flammeskjerm mellom stigen og vinduet. Flammer som sprenger ut av et underliggende vindu vil gjøre det umulig å benytte stigen hvis den er montert for nær vinduet.
 
Rømning fra kjeller
Krav til rømningsvei fra kjeller kan enten  være
  • dør i kjellervegg direkte ut til det fri eller
  • et kjellervindu pluss en kjellertrapp opp til første etasje med utgang videre til det fri på bakkeplan. Kjellervinduet må ha minst fri bredde på 0,6 meter og fri høyde på 0,5 meter.
 
Kjellervindu som rømningsvei må være særskilt tilrettelagt:
  • snø må ikke hindre åpning
  • det må være lett å nå opp til vinduet fra innsiden
  • vinduets utforming må ikke være til hinder for effektiv evakuering. Topphengslede kjellervindu kan være vanskelige å rømme gjennom.
  • lysgraver må være tilstrekkelig store til å rømme ut gjennom, lysgraver kan lett bli snøfylte, det må vurderes å legge varmekabler i lysgraver som er del av rømningsvei fra kjeller. 
 
Leiligheter med felles rømningsvei
Fra leilighet skal det være enten være
  • en utgang til det fri (på bakkeplan) eller
  • en utgang til rømningskorridor med to uavhengige rømningstrapper
 
Fra leiligheter med et vindu maksimum fem over planert terreng fra underkant av vinduet, eller med fast stige opp til 7,5 meter (se krav til vindu som rømningsvei i teksten for eneboliger),  er det tilstrekkelig at leiligheten har direkte utgang til ett felles trapperom med andre leiligheter.
 
Bygårder og brannvesenets stigebiler som rømningsvei
I eldre boligbygninger ("bygårder") kan brannvesenet med sitt stigemateriell være alternativ rømningsutgang via vindu eller balkonger. Dette gjelder bare hvis brannvesenet har stigemateriell som rekker opp til alle etasjene, og at de har beredskap som inkluderer at stigebilen er med i førsteinnsatsen. Brannvesenet må også kunne komme fram til vinduet. Dersom leiligheten kun har vindu mot bakgård, vil ikke stigebilen kunne nå fram. Hvis parkerte biler, miljøgatehinder og annet gjør at stigebilen ikke kommer fram til boligen, er ikke stigemateriellet et rømningsalternativ.
 
Rømning i boligblokker
I nyere boligbygninger med maksimum åtte etasjer er det tillatt med bare ett ordinært trapperom, hvis bygningen er sprinklet. Hvis bygningen ikke er sprinklet, må den ha en spesielt sikret rømningstrapp (Tr3-trapperom) dersom det bare skal benytts ett trapperom. En slik trapp må ha en mellomliggende branncelle (korridor) skal da være mellom leiligheten og trappen. I tillegg skal det være en vifte som gir overtrykk i trapperommet hvis det begynner å brenne. Dette reduserer faren for at røyk skal spre seg til trapperommet.
 
Svalgang som rømningsvei
Svalganger regnes som rømningsvei. Svalgangen kan ha vanlige vinduer i fasaden, hvis det er en trapp i hver ende. Med vinduer i fasaden og bare en rømningsretning (blindvei) i svalgangen skal enten lelighetene som må passeres være sprinklet, eller vinduene i fasaden være brannklassifisert.
 
Rømningsveienes utførelse
Rømningsveiene skal fungere under alle typer rømningsforhold. Det kreves derfor at de bygges av materialer med gode branntekniske egenskaper.  I vegger og tak i trapper og rømningskorridorer må det brukes konstruksjoner av gipsplater eller andre brannteknisk klassifiserte materialer, panel med brannhemmende behandling, murkonstruksjoner mv.
 
Hvis felles rømningskorridor og rømningstrapp har panelbord som ikke er brannimpregnert, ordinære trefiberplater eller at det er bygd med andre brennbare produkter, bør det avklares om det er nødvendig med risikoreduserende tiltak. Utskifting til brannteknisk godkjente kledninger og automatiske slokkeanlegg er eksempel på risikoreduserende tiltak. Ta kontakt med en brannsakkyndig som kan hjelpe med vurderingene,  for eksempel en rådgivende ingeniør innen brannteknikk eller en takstmann.  Brannvesenet kan eventuelt også gi råd.
 
Dører til og i rømningsveier
  • Dører fra boliger kan slå innover motsatt av rømningsretningen
  • Dører til verandaer som skal være alternative rømningsveier må slå innover dersom det er fare for at snø kan blokkere døra
  • Dører som ligger i rømningsveien, for eksempel dør mellom korridor og trapperom,  eller dør ut til det fri, skal slå utover, det vil si med rømningsretningen.
 
Brannteknisk klassifisering av dører
Dører mellom leilighet og  lukket trapperom, mellom leilighet og korridor og  mellom korridor og trapperom, skal være brannteknisk klassifiserte.  Dørene er  merket på hengslesiden av dørbladet. Brannklassifikasjonen  må ikke forveksles med merkingen av lydklasse, som er oppgitt i dB(A).
 
Dørene mellom leilighet og lukket trapperom/korridor skal minimum ha klasse B 30 (eventuelt A 30) alternativt at de er merket med EI 30 for nyere dører.
 
Dører mellom korridorer og trapperom skal minst ha klasse F 30 S eller nyere klasse E 30 C. Dersom de er merket som angitt for dør mellom leilighet og korridor er de også tilfredsstillende for bruk mellom korridor og trapp. En del eldre dører med trådglass og eik- / teakrammer kan være tilfredsstillende, se lenke til riksantikvaren under.
 
S og C er hhv gammel og ny betegnelse på selvlukker (dørpumpe). Selvlukkerne på dørene er svært viktige for å hindre røykspredning mellom korridor og trapperom. Selvlukkere må alltid være tilkoblet og de må lukke døren helt inn til dørkarmen. Det er et brudd på brannvernlovens aktsomhetsbestemmelser å frakoble selvlukkere.
 
Kilde: DSB - Direktoraret for samfunnsikkerhet og beredskap

 
  Brannsikkerhet ved store arrangementer
Konsekvensen av en brann kan bli svært alvorlig når mange mennesker er samlet på et avgrenset område. Det er viktig at utstyr og bygninger er kontrollert og vedlikeholdt for å unngå brann. Arrangøren må innøve gode rutiner for å forebygge og redusere skade ved brann.Det må være tilstrekkelige og lett tilgjengelige rømningsveier og slokkeutstyr  i tilfelle evakueringsbehov.
 
Meldeplikt til brannvesenet
Brannvesenet i kommunen skal ha melding fra arrangør, hvis arrangementet skal skje i et bygg, eller på et område, som vanligvis ikke brukes til dette, eller om rammene for arrangementet går ut over hva bygningene/området er beregnet til.
 
Hvordan sikkerheten er ivaretatt skal dokumenteres i meldingen ved å opplyse:
 
  • tidspunkt, tema, størrelse, sted mv
  • risikoanalyse for arrangementet
  • hva som kan gå galt
  • hvordan arrangøren vil hindre at dette skjer
  • hvilke sikkerhetstiltak som kan redusere konsekvensene, hvis noe galt skjer
  • beskrivelse av brannsikringstiltak
  • alarm/lydanlegg/lysanlegg
  • slokkeutstyr
  • rømningsveier; kapasitet, avstand og merking: beliggenhet, antall adkomstsveier, bredde, rømningsskilt/belysning og  rømningsveienes kapasitet og utforming i forhold til beregnet antall publikum og tilgjengelig rømningstid
  • hvis det gjøres endringer i forhold til lokalets godkjenning, må publikumsantallet beregnes og dokumenteres av en kvalifisert brannrådgiver
  • prosedyre for evakuering
  • oversikt over sikkerhetspersonell
  • antall, rutiner og ansvar
  • gjennomført opplæring og øvelser
  • tilrettelegging for redningspersonellets adkomst til og i arrangementsområdet
 
Kommunen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å vurdere faren for brann.  Kommunen kan også fastsette nødvendige brannsikringstiltak og begrensninger, herunder krav til ansvarshavende arrangør.
 
Enkelte kommuner kan ha gitt lokale forskrifter om meldeplikten, se for eksempel Oslo kommune, lovdata.
 
Veileder for sikkerhet ved store arrangement
Veilederen skal være et nyttig verktøy for arrangører og myndigheter, enten det er teaterforestillinger, festivaler, sportsarrangementer eller annet.
 
Veilederen er utarbeidet av DSB i samarbeid med Politidirektoratet, Mattilsynet, Helsetilsynet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat og Vegdirektoratet samt Norsk Rockeforbund, som har gitt et uvurderlig bidrag med sin praktiske erfaring og store arbeidsinnsats.
 
Lenke til bladbar PDF: 
Vanlig PDF:
 
Kilde: DSB - Direktoraret for samfunnsikkerhet og beredskap

 
  Brannsikkerhet på campingplasser
Hvor ofte tenker du på brannsikkerheten når du ferierer? På campingplasser bor vi tett og det finnes gjerne mye brennbare og lett antennelige materialer kombinert med kokeapparater, griller og annen åpen ild. Du bør derfor tenke på brannsikkerheten også når du ferierer!
 
Når du kommer til en ny campingplass bør du orientere deg om sikkerhetsreglene og finne ut hvor brannslokkingsutstyr finnes. I tillegg bør du sørge for å være varsom med kokeapparat, grill og åpen ild. Unngå også bruk av "hjemmesnekrede" elektriske anlegg i boenheten din.
 
Tremetersregelen
God avstand mellom campingvogner, bobiler og telt er viktig for å øke brannsikkerheten. Tre meter er minimum. Andre innretninger som for eksempel terrasser, spikertelt og lignende kan være omfattet av bestemmelsene etter plan- og bygningslovgivningen. Dette skal være innarbeidet i campingsplassens regler.
 
Røykvarsler og brannslokkingsapparat
Røykvarsler og brannslokkingsapparat bør være på plass i alle campingvogner og bobiler. Husk også å teste at røykvarsleren fungerer, og bytt gjerne batteriet før du legger ut på årets ferietur. Sjekk også at brannslokkingsapparatet er med og at manometerpilen står på det grønne feltet. En gang i året bør du vende apparatet opp ned for å hindre at pulveret klumper seg.
 
Unngå gasslekkasje
Bruk og oppbevaring av gass krever forsiktighet. Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner når du kjører. Sjekk også slanger, rør og koblinger regelmessig, slik at du unngår lekkasje, og les bruksanvisningen før du bytter flaske.
 
Kjøper du en eldre campingvogn eller bobil er risikoen større. Dette gjelder for eksempel for kjøleskapets koblinger. Det er et kjent problem at munnstykket på gamle flasker blir tett med tiden, noe som fører til at gassen ikke forbrennes fullt ut. Da kan det oppstå kulloksid. Sørg derfor for at en fagmann kontrollerer kjøleskapet før du underskriver kjøpekontrakten.
 
Ingen ild i teltet
Et telt overtennes svært raskt og ilden kan avgi mange giftige gasser. Du må derfor aldri ha åpen flamme eller glødende kull i teltet eller i forteltet. Kokeapparat, grill og lignende bør ikke stå nærmere teltduken enn en meter. Husk også på at du ikke må fylle på brensel på kokeapparatet før du er sikker på at brenneren er kald. Er det varme i brenneren kan brenselet flamme opp. Det er en god regel å ha en kniv lett tilgjengelig i teltet slik at du raskt kan skjære hull for å komme ut dersom det begynner å brenne.
 
Grillens negative sider
Grillen blir ofte plassert for nær campingvognen, bobilen eller teltet. Husk at grillen og grillkullet får svært høy temperatur og kan antenne både det som står ved siden av grillen og underlaget. Vær også forsiktig med bruk av tennvæske, da denne kan flamme opp.
 
Vær ekstra påpasselig når du skal plassere engangsgrillen. Den kan lett antenne underlaget, og barbeinte personer som tråkker der engangsgrillen har stått kan få brannskader. Pass også på at engangsgrillen er slokket og avkjølt før den kastes.
 
Elektriske anlegg og elektriske produkter
Elektriske anlegg og feil bruk av elektriske produkter er den mest vanlige brannårsaken i Norge. For å redusere brannrisikoen i campingvognen eller i bobilen må du derfor sørge for at elektrisk anlegg og elektrisk utstyr er forskriftsmessig installert og blir brukt som forutsatt. Kvalifisert kontroll, ettersyn og vedlikehold bør være gjennomført før ferieturen starter. Se også nøye på campingplassens regler for tilkopling og bruk av strøm.
 
Campingrådene:
  • Oppbevar fyrstikker og lightere utilgjengelig for barn.
  • Monter røykvarsler i campingvognen.
  • Kast brannfarlig avfall som tomme tennvæskebeholdere, brukt grillkull og engangsgriller på spesielt anviste plasser.
  • På en campingplass må avstanden mellom teltene eller campingvognene være minimum tre meter.
  • Sørg for at kjøleskapet koplinger og flaskens munnstykke kontrolleres når du kjøper eldre campingvogn eller bobil.
  • Sjekk at elektriske apparater er i god stand og brukes på foreskrevet måte
  • Apparater beregnet for innebruk må ikke brukes utendørs
  • Sjekk det elektriske anlegget (både 230 volt og 12 volt). Pass særlig på at ledninger ikke er skadet.
  • Det skal alltid være en brannverninstruks på campingplassen.
  • Husk nødnumrene: Brann 110, Helse 113, politi 112
 
Ikke risiker livet ditt for å redde materielle verdier. Husk at det viktigste er at ikke liv går tapt !
 
Kilde: DSB - Direktoraret for samfunnsikkerhet og beredskap

 
  Tenk brannsikkerhet i båt
Det er mye som kan gjøres for å sikre fritidsbåten mot brann. I en båt med trang innredning og lite plass kan en brann få store konsekvenser. Det er viktig å tenke brannsikkerhet før man legger fra kai, midtfjords kan det være for sent.
 
Brann kan også oppstå mens man er fortøyd i en tettpakket havn. Ha derfor en plan for rask evakuering, dersom det tar fyr i en  nabobåt. Om bord i båt gjelder også vanlig forsiktighet og årvåkenhet ved bruk av fyrstikker, stearinlys og røyking.
 
Tips for å unngå brann i båt
  • montér røykvarsler
  • søl ikke bensin eller olje
  • gassanlegg, koke- og varmeapparater må innstalleres, kontrolleres og repareres av fagfolk
  • innstallér eventuelt gassvarsler
  • sjekk at elektriske apparater er i god stand og brukes på foreskrevet måte
  • elektriske apparater for innedørs bruk må ikke brukes utendørs
  • sjekk det elektriske anlegget
  • pass særlig på at ledninger ikke er skadet
  • kabel for tilkobling til båthavnas strømforsyning skal være beregnet på utendørs bruk (gummikabel) og være uten skader
  • ildsfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring
  • ha alltid brannslokkingsapparat lett tilgjengelig i båten
  • vær oppmerksom på lekkasjer
  • stopp motoren og slokk sigaretter og åpen flamme før påfylling av bensin eller olje
  • steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet
  • vurder brannsikkerheten i gjestehavnen
 
Røykvarsler og brannslokker
Røykvarsler bør være obligatorisk.  Vi sover ikke tryggere i en båt enn i boligen.  En båt har mindre romvolum og overtennes svært raskt.  En røykvarsler kan hindre at liv går tapt, det kan stå om sekunder. I tillegg til røykvarsler bør også et brannslokkingsapparat være lett tilgjengelig.  For mange vil også et enkelt automatisk slokkeanlegg være en fornuftig investering.  Les mer om røykvarsler (link til hjem/fritid/røykvarsel) og brannslokker (link hjem/fritid/brannslokkermateriell)
 
Vedlikehold avelektriske anlegg
For å redusere brannrisikoen i båten må elektrisk anlegg og elektrisk utstyr ombord er forskriftsmessig innstallert og blir brukt som forutsatt.  Kvalifisert kontroll, ettersyn og vedlikehold bør gjennomføres før ferieturen starter.
Det er også viktig å sjekke gjestehavnens regler for tilkobling og bruk av strøm.  Sjekk at jordfeilbryter i tilkoblingssøyle faktisk virker.  Bruk bare skjøteledning beregnet for utendørs bruk (gummikable) og sjekk at kabel, kontakt og plugg er i god stand uten korrosjon og synlige skader. 
 
Ikke bruk ”hjemmesnekrede” elektriske anlegg når du kobler deg til 230 volts strøm i gjestehavnene.  Feil i elektriske anlegg og feil bruk av elektriske produkter, står for nesten halvparten av alle branner i Norge.
 
Brannfare ved fylling av drivstoff
Ved fylling av drivstoff og drivstofflekkasjer kan det på kort tid oppstå eksplosjonsartede branner.  Det er viktig å tenke sikkerhet ved  fylling av drivstoff. Unngå overfylling, slik at bensinen lekker ut i båten.  Løs bensintank skal  tas opp på bryggen før fylling.   
 
Bensin er farligere enn diesel, men diesel er ikke ufarlig. Diesel som varmes opp, for eksempel som følge av lekkasje med stråle mot varme områder i motorrommet, kan også gi eksplosjonsartet brann.  Husk også at bensin- og gasslekkasjer i båt er farlig fordi gassen er tygre enn luft og legger seg i bunnen av båten.
 
Gass krever forsiktighet
Bruk og oppbevaring av gass krever forsiktighet. Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner.  Sjekk også rør og koblinger regelmessig slik at du unngår lekkasje.  Les bruksanvisningen før nytt utstyr tasi bruk og flasker byttes. Ved kjøp av brukt båt bør installasjoner og utstyr kontrolleres av kvalifisert personell.  Propangass synker ned i bunnen av båten, dersom det oppstår lekkasje. Installasjon av gassvarsler kan  øke sikkerheten.

 
  Gode råd om levende lys
Bruk av levende lys skaper hygge i de tusen hjem, særlig i forbindelse med jul- og nyttårsfeiring, men utgjør samtidig en brannrisiko. Levende lys er årsak til mange boligbranner. Levende lys skal alltid holdes under oppsikt. Lysestakene bør være av ikkebrennbart materiale, og ikke bruk bennbare mansjetter.  Slokk alltid lys før du forlater rommet.
 
 
Bruk aldri brennbare lysestaker
 
  • Lysestaker av tre kan ta fyr
  • Lysestaker av glass kan knuse
  • Lysestaker av plast kan smelte
  • Lysestaker med sugekopper kan falle ned
  • Slukk lyset to cm før det når staken
 
 
Ikke plasser flere lys for tett inntil hverandre
  • Flere lys kan påvirke hverandre
 
Hold hånden bak flammen når du blåser ut lyset
  • Veken kan løsne og forårsake brann
 
Ikke gå fra levende lys
  • Ikke forlat et rom med levende lys
  • Den som tenner lyset bør ha ansvaret for å slokke det
  • Sørg for at du ikke sovner før levende lys er slokket
  • Husk å slokke lyset etter en fest
 
Levende lys og barn / husdyr
  • Ikke la barn og ungdom håndtere lys på egen hånd
  • Barn og kjæledyrs lek kan lett få stearinlys til å velte
  • Husdyr bør ikke være i rom med levende lys
 
Plasser aldri levende lys i nærheten av trekk
  • Pass på gardiner
  • Sjekk at lysene ikke velter
 
Plasser ikke lys i nærheten av brennbare gjenstander
  • Avstand til gardiner og tekstiler
  • Personer som beveger seg – klær kan ta fyr
 

 
  Fettgryter og komfyrbrann
Komfyrbranner på grunn av tørrkoking og fettgryter, er en av de største årsaker til boligbranner. Hvert 10. boligbrann tilberedes bokstavelig talt på komfyren.
 
Brann i fettgryte
Husk alltid å slå av komfyren eller ta fettgryten av platen, når du forlater komfyren.
Ved sterk varme er matolje, fett og smult selvantennende. Forlat aldri en gryte med fett eller smult.
Oppstår brann – ikke slokk med vann! Ha et lokk lett tilgjengelig og legg det over gryten, slik at flammen kveles.
 
Brann i kjøkkenvifte
Sørg for jevnlig renhold av kjøkkenviften. 
Ved brann  på komfyren kan flammene lett spre seg til kjøkkenviften og viftekanalen, hvis de er fulle av fett. 
 

 
  Brannsikringstiltak i borettslag og sameier
De fleste branner utvikler seg svært raskt. Beboerne må varsles om at det brenner så tidlig som mulig. Det er viktig å påse at alle boenheter har fungerende røykvarsler og manuelt slokkeutstyr. Det bør også være brannvarslingsanlegg i trapperom og kjellerområder.
 
 
Røykvarsler
Det er krav om at hver boenhet skal ha montert minst én røykvarsler.  Denne skal monteres slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket. Det må ikke være mer enn én dør mellom røykvarsler og soverom/oppholdsrom for å være sikker på at varslersignalet høres tydelig.
 
Brannalarmanlegg
Beboere i bygninger med flere boenheter bør bli varslet dersom det begynner å brenne i for eksempel korridorer, trapperom og kjellerområrder eller hos naboen.  I bygninger med større loft og kjeller kan det være fornuftig å innstallere brannalarmanlegg med røykdetektor. Felles brannalarmanlegg må være pålitelige også med tanke på å unngå unødige alarmer.
 
Krav om slokkeutstyr i boenhetene
Det er krav om at hver boenhet skal ha manuelt slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom i boligen. Dette kan enten være en husbrannslange eller et håndslokkeapparat. Håndslokkeapparatet må minst tilfredsstille effektivitetsklasse A21. Hvis man husbrannslange, må man passe på at den er lang nok til å nå inn i alle rom i boligen.
 
Slokkeutstyr i fellesarealer
Det må vurderes om det er behov for å plassere ut slokkeutstyr i fellesarealer. Fordi det ofte er lagret mye brennbart materiale i bodområdene i kjelleren og på loftet, vil det være riktig å plassere ut slokkeutstyr i slike områder.  Også i vaskerom, tørkerom, fyrrom og i andre tekniske rom bør det utplasseres slokkeutstyr.
 
Kontroll av slokkeutstyr
Innenfor boenheten er det beboerens ansvar å sørge for vedlikehold og tilsyn med slokkeutstyret. Styret må minne beboerne på deres ansvar for å at utstyret er til stede og at det er i orden.
 
Styret  bør med noen års mellomrom sørge for at kvalifisert fagpersonell kontrollerer håndslokkerne i boenhetene.  Dermed sikrer man at slokkeutstyret er i tilfredsstillende stand.  En slik kontroll kan gjerne omfatte røykvarslerne i boenhetene. Denne type kontroller anbefales gjennomført minst hvert 5. år.  Brannvesenet er behjelpelig med informasjon i denne sammenheng.
 
Brannskiller
Brannskiller skal sørge for at et eventuelt branntiløp ikke sprer seg videre i bygningen i løpet av en fastsatt tid, som vanligvis 30 eller 60 minutter.  De vanligste årsakene til at brann og røyk sprer seg er at:
 
  • Gjennomføringer av kabler og rør ikke er tettet
  • Dører ikke er skikkelig lukket eller tettet
  • Det ikke er brukt godkjente materialer i vegger og dører
  • Spredning via ventilasjonskanaler i anlegg som ikke er i drift
 
Styret har ansvaret for å kontollere om disse brannskillene må utbedres. Beboerne har ansvar for å melde fra til styret dersom de oppdager feil eller mangler ved brannsikringen.
 
Rømningsveier
Rømningsveier skal være egen branncelle, og skal dekke behovet for forsvarlig rømning fra bygingen.
 
Fri for hindringer
Rømningsveiene skal være ryddige og fri for hindringer.  Det betyr at det ikke er tillatt å plassere gjenstander, søppel eller lignende i rømningsveiene.  Ellers vil det være vanskelig å komme seg ut. Brennbare materialer og gjenstander i rømningsveiene kan føre til at brannen og røyken vil kunne utvikles i rømningsveiene og spre seg raskt i bygningen.
 
Dørene skal slå ut
Dører i rømningsveien skal som hovedregel slå ut i rømningsretningen.  Dører fra de enkelte boenheter kan imidlertid slå mot rømningsretningen.  Alle rømningsveier skal kunne åpnes fra innsiden uten nøkkel.  Rømningsveiene bør også være godt opplyst og tydelig merket.
 
To rømningsveier per boenhet
Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier.  Heis regnes ikke som rømningsvei.  Det gjør derimot rømning ut av vinduet ved hjelp av brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, alternativt ved å hoppe ut av vindu dersom det er mindre enn 5 m til planert terreng.
 
Det er viktig å kartlegge brannvesenets tilgjengelighet til fasadene i boligområdet.  De vanligste hindere er parkerte biler, trange passasjer og brøytekanter/snøhauger. Få brannvesen har beredskap med stigebil. Skyvestiger når normalt kun opp til 3. etasje. Dersom det er bare én trapp i bygningen, må styret avklare rømningsforholdene og eventuelt ta kontakt med lokale brannvernmydighetene hvis det er tvil om rømningssikkerheten. Enkelte bygninger opp til og med 8 etasjer er godkjent med kun én trapp. Disse har tilleggssikring mot røykinntrenning, som i så fall framgå av bygningens brannverndokumentasjon.
 
Om det ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, kan boligvirksomheten sørge for at det monteres andre installasjoner (stige eller lignende) som vil lette rømningen av bygningen.  Slike stiger kan vanligvis ikke benyttes til mer enn 2. etasje (utfellbare stiger) eller til 3. etasje for fast montert stiger med ryggbøyler.  Denne type utstyr er ikke påbudt, såfremt ikke brannvesenet har kommet med pålegg om dette. Fra 4. etasje og oppover må det være fast trapp, dersom ikke bygningen gjennom den opprinnelige byggesaksbehandlingen er godkjent med ett trapperom.
 
Kilde: www.dsb.no

 
  Studenthybler skal være brannsikre
Alle studenthybler og leiligheter skal ha røykvarsler og manuelt brannslokkingsutstyr. Det er huseiers ansvar at slikt utstyr er på plass, men leietageren selv må sørge for at røykvarsleren til enhver tid fungerer. Tidlig varslig av brannen er avgjørende og kan redde liv. Røykvarslere redder hvert år 10-15 liv. De samme kravene til brannsikkerhet gjelder for hybelleiligheter som for boliger generelt. Det innebærer at også hybler skal ha minst én fungerende røykvarsler og slokkeutstyr som husbrannslange eller håndslokkeapparat.
 
- Vi frykter at en del utleiere slurver med brannsikkerheten. Derfor bør studentene ta en sjekk selv. Hvis leiligheten mangler røykvarsler eller slokkeutstyr, må leietager kreve at utstyret blir montert umiddelbart, sier avdelingsleder Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
 
Kilde: www.dsb.no

  Brannvarsling og rømming
 
Det ligger mange nyttige "videosnutter" på YouTube som omhandler brann.
 
Se først denne som omhandler brannvarsling og rømming.
 
Har du barn?
La dem se videoene og oppnevn de til "brannmester" i hjemmet.
 
 
 

 
  Skal du ha utført varme arbeider? - Da må du være oppmerksom på dette forholdet!
 
Flere enn 50 000 personer må på resertifiseringskurs i 2011, om de vil beholde gyldig sertifikat i varme arbeider. Etter at sertifiseringsordningen ble innført for elleve år siden, er antall branner som følge av varmt arbeid mer enn halvert.
 
Å utføre varmt arbeid på tilfeldig arbeidsplass uten gyldig sertifikat er i strid med etablerte forsikringsvilkår. Derfor bør alle aktive håndverkere med sertifikater som utløper neste år ta kontakt med en godkjent instruktør for fornyelse av sertifikatet, sier Knut Norum, fagansvarlig for varme arbeider i Norsk brannvernforening.
 

 
  Kjenner du til brannfarene med bærbare datamaskiner?
 
På få måneder mistet sju personer livet i branner i Sverige på grunn av overoppheting av bærbare datamaskiner. Den mest tragiske brannen skjedde da en mor og hennes fire små barn mistet livet i en villabrann som ble utløst av en overopphetet PC.
 
I 2007 og 2008 rykket brannvesenet i Norge ut til 17 branner i private hjem som skyldes feil på PC’er eller batteriladere. Et 20-tall av de 5000 personene som hvert år deltar på kurs hos If Sikkerhetssenter, forteller at de har opplevd branntilløp i noen av sine private elektroniske dingser. Blir PC’en stående påslått i sofaen eller en myk seng, skal det ikke så mye til før kjølevifta får problemer. Det kan blant annet føre til at nedkjølingen av batteriene svikter, med overoppheting og i verste fall ulmebrann som resultat.
 
Det er lurt å tenke på dette hvis familien bruker laptop på barnerom, i sofaer og senger. Spesielt lite smart er det å bruke datamaskiner direkte på madrasser og puter av polyuretan.
 

 
  Vedlikeholdte skorsteiner er tryggere!
 
Hvert år feier Bergen brannvesen, BB, omkring 30 000 røykløp i Bergen. Feiing utføres etter behov, men ikke sjeldnere enn hvert fjerde år. Tjenesten omfatter feiing av alle røykkanaler i fyringsanlegget, uavhengig av brenseltype. Et velfungerende fyringsanlegg har betydning for sikkerhet, helse, miljø og økonomi!  Hvis du har fått installert nytt ildsted eller har foretatt vesentlige endringer på fyringsanlegget, må du melde fra til BB om dette! For at feieren skal kunne arbeide trygt ved feiing på tak, skal det være sikker adkomst opp til og på taket.
 
BB ønsker at alle som bor i Bergen skal føle seg trygge. I den sammenheng utfører BB blant annet årlig ca. 20 000 tilsyn i boligmassen i Bergen. Ved tilsyn påses det at:
 
  • fyringsanlegget er i forsvarlig stand.
  • boligen har tilfredsstillende rømningsveier.
  • boligen er utstyrt med røykvarslere og slokkeutstyr.
 
I tillegg informerer BB om gode fyringsvaner og god fyringsteknikk. Tilsynet utføres hvert fjerde år i alle boenheter som har en aktiv skorstein. BB kan bidra med sin kunnskaper, men det er dine holdninger som avgjør om BB lykkes! Benytt muligheten når BB er hjemme hos deg til å få råd og informasjon om sikker fyring og om generell brannsikkerhet. 
 
Kilde: Bergen Brannvesen

 
  Slappe brannregler tar liv
 
Strengere tester og regelendringer kan redde sju-åtte liv hvert eneste år.
Det mener Norsk Brannvernforening og Norsk Brannteknisk Laboratorium ved SINTEF. Branntestene som møbler solgt i Norge må gjennomgå er rene tulletester. Man legger en tent sigarett på en stol, og hvis stolen ikke tar fyr, er den godkjent. Denne sigarettesten er det samme som ikke å ha noen krav, sier sivilingeniør Thor Adolfsen i Norsk Brannvernforening.
 
Mange møbler er nesten å regne som olje i fast form, sier fagsjef Trond Andersen. Det blir litt pussig med stadig strengere krav til bygningene og bygningsmaterialer for så å gi nærmest blaffen i inventaret. De to er oppgitt over hvordan norske myndigheter håndterer brannsikkerhet. På 1960- og 70-tallet tok det 15–20 minutter før en leilighet var overtent. I dag skjer det på to til tre minutter.
 
Norsk Brannteknisk Laboratorium ved SINTEF har gjort tester av blant annet madrasser med og uten brannhemmende stoffer. Forskjellene er slående.Moderate anslag viser at antall omkomne i brann kan reduseres med ca. 10 prosent, det vil si syv til åtte færre døde og 160 færre boligbranner, sier avdelingssjef Anne Elise Steen-Hansen ved SINTEF NBL.
 
Kilde: Teknisk ukeblad - www.tu.no/bygg/article196126.ece
 

 
  Bergen brannvesen har utarbeidet en brosjyre "Etter brannen - noen råd".
 
En brann - stor eller liten - kan oppleves som uvirkelig . På kort tid er livet ditt forandret og det dukker opp en rekke problemer og spørsmål. Gjennom brosjyren blir det fortalt hvem du kommer i kontakt med og hvorfor - og hva som kan bidra til å komme tilbake til en normal hverdag så snart som mulig. Den første informasjonen får du på brannstedet. Her vil politi, brannvesen og ambulansepersonell være de første du møter. Senere representanter for restverdiredning og forsikringsselskap.

 
  Hvert år påføres mange barn og voksne  alvorlige brannskader ved grillen! - Her er en del "grill" tips:
 
Engangsgrillen må plasseres på et ubrennbart underlag. Grillen blir svært varm på undersiden og kan antenne underlaget. Pass på at grillen er skikkelig slokket etter grillingen og avkjøl den med vann. Ta grillen med hjem. Tenk på miljøet - ikke kast engangsgrillen i naturen.
 
Gjør deg godt kjent med bruksanvisningen for gassgrillen. Følg instruksjonene for bruk og vedlikehold av grillen nøye. Sjekk med jevne mellomrom gasskoblingen og gasslangen for å unngå lekkasje eller tilstopping. Oppbevar aldri ekstra gassflasker nær grillen. Gassflasker med bulker eller rust må ikke brukes. Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken. Flytt flasken til et sikkert sted dersom det er mulig. Fjern alle varmekilder (f.eks. stearinlys, sigaretter, stråleovner og så videre). Gå vekk fra grillen og kontakt brannvesenet...og glem ikke at det ikke er tillatt å oppbevare gassflasker kjelleren eller på loftet. 
 
På balkong er elektrisk grill det tryggeste alternativet. Sørg for god avstand til brennbart materiale. Hold grillen under oppsikt hele tiden mens den er varm. Pass på at røyk fra grillen ikke sjenerer naboer. Merk at borettslag kan ha egne regler som må følges.
 

 
  En brannøvelse i hjemmet øker bevisstheten om hva en bør gjøre i tilfelle
brann. Barn blir redde av brann, og noen kan finne på å gjemme seg f.eks. under senga, inni et skap eller lignende. Her følger en link til tips for en god og livreddende øvelse i hjemme utarbeidet av brannvesenet i Sør-Rogaland.

 
  Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller.
Brannfarlige varer tar lett fyr, så det er viktig at oppbevaringen skjer på en forsvarlig måte så det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Av brannfarlige varer har vi brannfarlig gass og brannfarlig væske. Har du kjennskap til hvor mye og hvor du kan oppbevare brannfarlig vare? - Gå inn på følgende link: www.brannvesenet.no/brannfarlig%20vare.htm

 
  DSB - Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap har utarbeidet en sjekkliste for deg som leier hytte.
Har du tenk å leie hytte i sommer?  Årlig brenner over 100 hytter og fritidsboliger i Norge. Bruk av åpen flamme er årsaken til minst en tredjedel av alle hyttebranner. Her er det viktig informasjon om hva du bør sjekke når du leier og ikke minst hva du bør forlange av utleier.
 

 
  Barn kan forebygge brann
Et nytt nettsted tilbyr skolene undervisningsopplegg om brannvern og el-sikkerhet for ulike klassetrinn. Nettstedet www.brannvettskolen.no er utarbeidet av Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen, som består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Gjensidige og Norsk brannvernforening.
 
Brann kan oppleves som et skremmende tema for mange, men vi synes det er viktig at barn og unge lærer om hva de kan gjøre for å forebygge brann, og hva de skal gjøre hvis ulykken først er ute. Vi har sett mange eksempler på at brannvernopplæring i skolen har reddet både liv og verdier, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening.
 
Mer informasjon: www.brannvettskolen.no

 
  Kontrollører av håndslokkere etter Norsk standard må ha kompetansebevis
For håndslokkere utstedes kompetansebevis i to typer, Kategori Rød og Grønn.
  • Kategori RØD vil si at personen skal kunne utføre kontroll av trykkladde pulver-, vann- og skumapparater i henhold til NS 3910, tillegg B, kolonne 1.
  • Kategori GRØNN vil si at personen skal kunne utføre alle typer kontroll og service på håndslokkere som nevnt i NS 3910 og kontroll av brannslangetromler etter NS-EN 671-3.

 
  Bål- og bråtebrenning innen Bergen kommune
All bålbrenning i eller i nærheten av skogmark er forbudt uten brannsjefens tillatelse i tiden 15. april – 15. september, jfr. brann- og eksplosjonsvernloven § 5 om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen ulykke. Forøvrig kan det uten søknad til brannsjefen gis anledning til å brenne mindre bål i Bergen kommune - for samme periode etter følgende retningslinjer :
Brenning av mindre bål, kaffebål ol.
  • All bålbrenning skjer på eget ansvar!
  • Grunneiers tillatelse skal innhentes.
  • En voksen person skal være ansvarlig og være tilstede ved hele bålbrenningen.
  • Den ansvarlige skal sørge for at bålet til enhver tid holdes under kontroll, og slokkes med rikelige mengder vann.
  • Finnes det ikke vann på stedet, må dette tas med.
  • Bålbrenning bør være avsluttet i god tid før mørkets frembrudd.
  • Ansvarshavende skal ringe brannvesenets alarmsentral: 53030290 - 94, den aktuelle dagen med opplysninger om sted og tidspunkt for opptenning og slokking av bålet (gjelder ikke St. Hans bål).
     
For mer informasjon - gå inn på følgende link:
www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-brannvesen/article-20240